Vinterferie

Endelig vinterferie her i sør. Har hatt 2 kjekke uker med ol og det har vært mange spennende løp. I morgen reiser jeg, datter min og hennes venninne til fjells. Jeg kan ikke stå utfor i år, får gå noen fine turer på langrenn. Det er ok det og, været skal bli fint så får bare håpe det slår til.
Smertene i magen begynner å gi seg litt så jeg klarer meg uten smertestillende hele dagen, må ha noe når natta kommer for å få sove. Skal snart begynne i jobb igejn etter en lang periode med sykemelding. Både gleder meg og gruer meg.

Skal ha konfirmasjon til våren, er igang med å montere bunaden hennes. Hun skal ha Rogalandsbunad lik sin søsters. Har ikke begynt å tenke på konfirmasjonen enda, må vel snart begynne. Tiden går fort.

Torsdag tar Malen og jeg turen til mine foreldre som bor i Sandnes, det skal bli litt godt å komme vekk litt. Er ikke så mye snø der som hos oss. Håper på fint vær, slik at en kan få litt sol og få litt d-vitamin i seg.

Tordag kveld 24.02.10

Var ute noen ærend i kveld, ble påkjørt av en bil. Den var stor tung og full i verktøy, så selv om farten ikke var høy så slo den ganske godt i bakenden. Jeg fikk strammet bilbelte over magen og fikk noen kraftige smerter. Så det er bare å ta seg noe smertestillende og ta livet med ro.
Opptur i kveld er jo gullet til langrennsjentene våre. Hurra, Hurra

Torsdag 25.02.10

I dag er det snøvær igjen. Jeg er jo glad i snøen, men nå er det vel litt mye . Sliter litt med stivheten i kroppen når det er så mye nedbør. Lengter etter sola. Nå er snart sykemeldingsperioden over og jeg skal i jobb igjen. Tror det skal gå fint, tross smerter. Uansett hvilken kreftbehandling en får så blir en satt tilbake i funksjonsnivå og det er ikke lett å takle.

Onsdag 24.02.10

I går hadde jeg store smerter. Jeg hadde spist kyllingvinger, kanskje litt mye fett på dem. I dag har jeg spist salat, knekkebrødbringebærbiola og te. I dag har jeg ikke så store smerter. Lurer på om det er den fete maten som gir meg smerter fordi det har hopet seg opp lymfeveske i maageregionen.
etter operasjonen har jeg slitt med mye smerter, nå vet jeg hvorfor og det er lymfeveske som hoper seg opp. Legen sier det gir seg etterhvert.

29.jan.2010
29.jan.2010 kl.21:42 i Blogg
Ingen kommentarer
Her kommer noen tanker om livet, hvordan livet endrer seg i det en blir alvorlig syk. Fra den ene dagen hvor en syns alt går på skinner til en får beskjed om at en er alvorlig syk. Ikke lett å klare det, barn, familie, kollegaer, hjelpeapparat alt skal informeres. Det tapper en for krefter som en har for lite av.RadiumhospitaletMin tid der er en blanding av et følelsesmessig kaos i hodet mitt. Angst, redsel, hvordan går det og hva blir resultatet. Mitt oppi det hele er det et personal som er helt fantastiske. De er der for deg og du føler deg som den viktigste personene i verden. Legene er informative, varmhjertete og ser deg som menneske. Det er pasienter i alle faser fra de som har gode prognoser til de som har dårlige prognoser. Samtlige med positive tanker og håp, gode historier og ikke minst latter. Helt fantastisk å se mennesker i den fasen som klarer å være der og bare leve dag for dag.
29.jan.2010 kl.21:42

Tirsdag 23.0210





Litt om meg selv:


Fikk kreft første gang i 2006, ble operert og tenkte ikke mer på det. Den gang ble livmortappen fjernet, prognosene var gode og alle de obligatoriske kontrollene etter det var fine. I sommer begynte jeg med noen uregelmessige blødninger. Tenkte ikke over at det kunne være noe alvorlig for jeg gikk jo på hormoner for overgangsalderen.


I oktober var jeg til ny sreening egentlig før den obligatoriske tiden. Prøven viste at det var mistanke om kreft og jeg gikk igjennom en god del prøver. Ble innlagt på lokalsykehus og tok vevsprøver, utskraping, ct.


Etter 17 dager får jeg telefon fra legen om å komme inn. Da visste jeg at jeg hadde fått kreft, men ikke hvor alvorlig det var.


Kom til samtale samme dag og legen ringte inn til radiumhospitalet og jeg fikk time til MR uka etter.


Fikk da time rett før jul og gikk gjennom MR, diverse blodprøver, EKG , samtaler med kreftsykepleier og hvilke behandlingsformer som kan være aktuelle i behandlinglingsprosessen. Neste dag ble jeg lagt i narkose for indre undersøkelser. Nervene var på høykant før alle prøver var analysert av legene. Endelig beskjed fikk jeg kl fire på ettermiddagen, ble så innkalt til legen hvor også sykepleier var til stede.


Det så ut som kreften ikke hadde spredd seg til andre organer og de gikk for operasjon som behandlingsform. Gjett om jeg var glad, for da visste jeg at prognosene var gode. Legen ønsket meg God Jul og at jeg bare kunne senke skuldrene og feire jul og nyttår, så ville jeg bli innkalt til operasjon over nyttår engang.

Det var lettere sagt enn gjort, etterhvert kom tankene og angsten for hvordan fremtiden ville bli. i det ene øyeblikket så levde jeg som normalt for så i neste øyeblikk bli helt lammet an angst. For første gang i mitt liv kjente jeg på hvordan angst kan være. Men i den eksistensielle tilstanden begynte jeg å tenke, hva kan jeg selv gjøre for å bli bra. Kunnskap, kunnskap er tingen. Vet en del om kosthold, men ikke nok. Jeg kjøpte boken "Mat mot kreft" selv om ikke den krefttypen jeg har , har noe med kosten å gjøre i utgangspunktet, så har jeg tro på å følge de rådene som står der.

Ihvertfall fikk det meg ut av den forferdelige angsten, og jeg utvikler meg videre i ernæring og kosthold. I dag går det i næringsrike smoothier ti frokost, mye grønnsaker, spesiellt løk, frukt og kjempemasse krydderier,som ingefær, gurkemeie, nellik, kanel og ikke minst gode teer. Spesiellt bær, ananas, soyabønner, gurkemeie har en gunstig virkning i forhold til at kreftceller kan dempe veksten.

Tulla